Tuberkulose – en sykdom ute av kontroll?
24. mars markeres verdens tuberkulosedag verden over. I Norge trodde vi at vi ble kvitt tuberkulosen på 50-tallet. Les dagens kronikk skrevet av Finn Grønseth, generalsekretær i LHL.
Av Finn Grønseth, generalsekretær LHL
24. mars er den internasjonale tuberkulosedagen. Markeringer av dagen er dessverre nødvendig, for tuberkulose er stadig et enormt problem. To millioner dør årlig av tuberkulose. De aller fleste bor i den fattigste del av verden.
Det er behov for økt tilgang til behandling og bedre medisiner, men ikke minst er det behov for en effektiv vaksine.
Vi kan vise vei!
LHL utfordrer i anledning verdens tuberkulosedag regjeringen til å legge 100 mill. NOK på bordet for utvikling av nye tuberkulosevaksiner. Et slikt beløp vil synes i det internasjonale bildet og legge et betydelig press på andre lands regjeringer for å prioritere en av de viktigste fattigdomssykdommene i verden. Uten et internasjonalt spleiselag nå kan vi stå overfor en global katastrofe i morgen
Norge har et mangeårig og internasjonalt anerkjent engasjement. Vi har derfor et viktig ansvar for å få drevet fram nye tuberkulosevaksiner.
Behandling av TB
Kun 70-100 kroner koster behandling av tuberkulose, men den er tung og krevende. I seks til åtte måneder må pasientene ta kombinasjoner av medisiner som kan gi ubehagelige bivirkninger. For å unngå resistensutvikling er tuberkulosebehandling avhengig av et godt organisert system med tett oppfølging av pasientene som sikrer dem støtte og omsorg.
Farlig resistens
Situasjonen med multiresistens blant tuberkulosepasienter og spesielt situasjonen med særlig resistente bakterievarianter (XDR–TB), og dobbeltinfeksjonen tuberkulose/hiv i det sørlige Afrika, tvinger nå det internasjonale samfunnet til å se på andre løsninger for å få bukt med tuberkuloseepidemien. Særlig resistent tuberkulose hos hivpositive gir ofte et aggressivt sykdomsforløp og en rask død. Dersom en slik kombinasjon sprer seg, kan verden stå overfor en veritabel katastrofe av enorme dimensjoner.
Behov for nye vaksiner
Det må satses mer på nye medisiner og diagnostiske verktøy. For tiden finnes det få nye kandidater på medisin- og vaksinefronten, men det er øyeblikkelig behov for ny innsats når det gjelder å få dem i produksjon og deretter distribueres til de som trenger dem. Det samme gjelder i høyeste grad verktøy for diagnose.
BCG er for dårlig
BCG-vaksinen hindrer at barn blir syke, men forhindrer ikke selve smitten. Dette betyr at til tross for bred vaksinering, kan barn altså bli smittet og dermed utvikle sykdommen i voksen alder. Det har aldri dødd så mange av tuberkulose som i dag.
Norske forskningsmiljøer er gledelig nok engasjert i vaksinearbeidet. For eksempel har forskere i Bergen inngått et samarbeid med indiske kolleger.
Hiv og tuberkulose
En av de viktigste årsakene til den høye tuberkuloseforekomsten i det sørlige Afrika er den høye forekomsten av hiv som hele regionen sliter med. Hiv/aidssyke kan behandles for tuberkulose og redde livet. Det beste enkelttiltaket er derfor reell tilgang til behandling for begge sykdommene på ett sted.
Norge har en sterk satsing på hiv/aidstiltak. Den tette koblingen mellom hiv og tuberkulose gjør at vi også må tenke tuberkulose inn i satsingen.
Norge og vaksiner
Norge satser tungt på det globale vaksineinitiativet som jobber for distribusjon av vaksiner, GAVI. BCG-vaksinen distribueres også gjennom GAVI, men GAVI driver ikke med vaksineutvikling.
Bistandsminister Solheim ga nylig en garanti på 350 millioner kroner til firmaer som produserer vaksiner for å sikre at de prioriterer produksjon av nye vaksiner risikerer å være ulønnsomme.
Hull i norsk satsing
Alt dette er gode tiltak. Likevel, dersom Norge ønsker å satse helhetlig, er det foreløpig et gapende hull i satsingen, nemlig utvikling av nye tuberkulosevaksiner som kan nyttiggjøre seg distribusjon og produksjon – nemlig utvikling av vaksinen. Her kan Norge nå vise verden vei!
Mer informasjon om tuberkulose og den internasjonale tuberkulosedagen på LHLs nettsider.
Publisert 23.03.07
