Tilbakeslag i Palestina

- Det er nå en humanitær krise i Gaza og på Vestbredden. Hele befolkningen lider. For funksjonshemmede betyr dette et kraftig tilbakeslag.

Tekst: Solfrid Rød

Det forteller Allam Jarrar og Ghada Harami, på Norgesbesøk hos sin samarbeidspartner NHF. Arbeidsløsheten blant palestinere er nå på 40 prosent, og 70 prosent av befolkningen lever i fattigdom. Situasjonen er drastisk forverret etter Hamas vant valget for et år siden, og det internasjonale samfunnet svarte med stans i all økonomisk støtte til regjeringen. Offentlig ansatte har ikke fått lønn på elleve måneder.

- Et gigantisk fengsel
Israel har planlagt en 720 km lang og åtte meter høy mur som skiller de palestinske områdene fra omverdenen. 400 km er allerede bygget, og det er satt opp mer enn 500 kontrollposter. 
 – Palestinere lever i virkeligheten i et gigantisk fengsel. Ingen kan bevege seg fritt. Også barn på vei til skolen må gjennom muren. Åpningene voktes av soldater. Om natta er muren helt stengt, forteller Allam Jarrar, en av lederne i det palestinske lokalbaserte rehabiliteringsprogrammet (CBR, se faktaboks).
 Ghada Harami, programmets direktør, bor i Ramallah, 20 minutter unna jobben. Nå for tiden må hun gjennom tre kontrollposter og bruker en og en halv time hver vei. 
 – Dette er forferdelig for alle. For funksjonshemmede er det en helt umulig situasjon. Blinde og rullestolbrukere vil ha store problemer med å passere mange steder. I dagliglivet er folk tvunget til å unngå kontrollpostene, enten fordi de er stengt eller fordi de mangler papirer. For å skaffe seg det man trenger eller komme seg til behandling vil man være nødt til å gå rundt, i ulendt terreng, og med risiko for å bli skutt. Det lar seg ikke gjøre i rullestol, forklarer Harami. 
 
Hardere prioriteringer
De praktiske problemene og den borgerkrigslignende situasjonen har, i følge Ghada Harami, gitt funksjonshemmedes kamp et kraftig tilbekeslag. Da CBR-programmet startet opp tidlig på 90-tallet, var det et godt klima for å tenke nytt. Mange unge menn ble skutt i ryggen under den første Intifaden. De ble sett på som helter skadet i kamp for sitt land. Dermed bidro krigen til å skape et klima for holdningsendring.
 – Vi har jobbet i mange år for å få foreldre, særlig fedre, til å forstå at det er verdt tiden å bringe funksjonshemmede barn til skolen, at de er verdt et par sko, den type ting. Med den krisen vi har nå, blir prioriteringene mye hardere. Når folk ikke har fått lønn på 11 måneder og selv en kort skolevei tar mye tid og byr på en rekke fysiske hindre, da er det ikke funksjonshemmede barn som prioriteres, fastslår Harami.       

Sterke organisasjoner
Mangelen på sentrale myndigheter og palestinernes lange kamp for sitt land har resultert i sterke frivillige organisasjoner. Mange av disse leverer tjenester til befolkningen, og fyller dermed tomrommet som oppstår når sentrale myndigheter bryter sammen. 98 prosent av all rehabilitering forgår i regi av slike organisasjoner. Funksjonshemmedes organisasjoner og andre frivillige aktører er også viktige samarbeidspartnere for CBR-programmet.
 Programmets desentraliserte natur har alltid vært en styrke, nå mer enn noen gang ettersom lokalsamfunnene blir mer og mer isolerte. Allam Jarrar og Ghada Harami er bekymret for at det internasjonale samfunnet nå bare ser de interne kampene mellom Fatah og Hamas, og dermed overser at hovedproblemet er den israelske okkupasjonen. De ber norske og andre lands myndigheter respektere palestinernes valgte regjering og avslutte boikotten.
 – Det er sivilbefolkningen, ikke Hamas-regjeringen, som lider i den krisen som utspiller seg nå, avslutter Allam Jarrar.

FAKTA
Community based rehabilitation (CBR) = Lokalbasert rehabilitering

• Modell utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon (WHO)
• Innebærer at arbeidet gjøres i lokalsamfunnene der folk bor, med utgangspunkt i livssituasjonen til hvert enkelt menneske
• Lokale CBR-arbeidere kartlegger funksjonshemmede og familiene deres og setter inn tiltak mot den enkelte og mot lokalsamfunnet
• CBR gjør bruk av lokale ressurser og legger vekt på å inkludere funksjonshemmede i eksisterende tjenester, som skole og primærhelse
  

Foto: Thomas Bjørnflaten/nyebilder.no (portrettet) og Allam Jarrar

Artikkelen sto på trykk første gang i Handikapnytt 1 2007 og i Atlas-nytt 1 2007
Publisert 23.04.07