Nye organisasjoner i Atlas-alliansen – nye fagområder
Atlas-nytt 4 - 2006
Mental Helse Norge, Diabetesforbundet og Foreningen Norges Døvblinde er nå tilsluttet Atlas-alliansen. Tre nye viktige kunnskapsområder er dermed tilknyttet alliansen.Tekst: Camilla Stabell, foto: Olav Kasland
– Psykisk helse er et utviklingsspørsmål det er lite fokus på, kanskje med unntak av krigstraumer. Behovet for å sette fokus på dette er stort, det er det ikke tvil om, sier generalsekretær i Mental Helse, Olav Kasland. I følge Verdens helseorganisasjon har 450 millioner mennesker i verden psykiske, nevrologiske eller adferdsproblemer. De fleste lav- og middelinntektsland bruker mindre enn en prosent av helsebudsjettet på psykiske lidelser. Med andre ord; psykisk helse er ikke prioritert.
– Norge har både økonomi og faglig kunnskap som kan komme land i sør til gode gjennom samarbeid. Spesielt viktig er også norsk bevissthet rundt menneskerettigheter. Tvangsinnleggelser er i mange land svært utbredt. Men vi kan også se at i fattige land, har psykisk syke en merkbar raskere tilfriskning enn i vestlige land. Denne kunnskapen vil vi gjerne bringe til norske samfunn, sier Kasland. – Hvorfor dette skjer, vet vi ikke, men det ser ut til nesten at jo fattigere, jo fortere frisk. Det kan ha noe med sosiale mønstre å gjøre; du blir ivaretatt bedre av familien, eller det kan være nøden som tvinger deg? Dette vet vi for lite om.
Mental Helse er Norges største organisasjon for brukere, pårørende og andre interesserte innen psykisk helse. Mental Helse har siden starten i 1978, arbeidet for åpenhet og bekjempelse av tabuer og myter knyttet til det å være psykisk syk. Organisasjonen har i dag ca. 10 000 medlemmer.
En psykiater for hele landet
Mental Helse har startet et samarbeid i Zambia. For en befolkning på ca 11,5 millioner, finnes det kun en psykiater. Kasland, som har tidligere erfaring fra Zambia gjennom Norad, ser en tydelig forverring av situasjonen for psykisk syke siden 90-tallet. Det finnes nesten ingen behandling i Zambia for psykiske sykdommer. I Livingstone området, nord i Zambia, observerte Mental Helse mennesker med dyp psykose som delte seng med både to og tre andre pasienter. De var uten behandlingstilbud og medisiner.
– Det er nesten stopp på utdanning av spesialister på psykisk helse innen helsepersonell i Zambia. I tillegg ser man en tapping av ressurser til andre land, sier Kasland.
– Det ligger en psykiatrilov i emning i Zambia, men arbeidet går tregt. Man kaprer dessverre ikke mange stemmer på psykisk helse, avslutter Kasland.
Diabetes - den moderne epidemien
Diabetes øker over hele verden. Det anslås at 180 millioner mennesker har diabetes i verden i dag. I følge prognoser fra Verdens helseorganisasjon vil antallet øke til 333 millioner innen 2025. Dette skyldes i hovedsak en eldre befolkning, urbanisering, uheldige kostvaner og mindre fysisk aktivitet. Dette gjør diabetes til ett av verdens største helseproblem i vårt århundre, og tilbudet til diabetesbehandling er ikke-eksisterende i mange land i sør.
Nesten åtti prosent av dødsfall forårsaket av diabetes skjer i lav- og middelinntektsland. Dette gjør diabetes til den fjerde fremste dødsårsak i de fleste utviklingsland. Diabetes er hovedårsak til blindhet og synstap, og den fremste årsak til sykdomsrelaterte amputasjoner (kilde: Diabetesforbundet).
– I Zambia finnes det kun en diabetesspesialist for hele landet. Og denne legen har selveste presidenten i Zambia som pasient, forteller Gro Holstad, assisterende generalsekretær i Diabetesforbundet. Tross i at presidenten og en stor prosentandel av parlamentsmedlemmene i Zambia har diabetes, blir ikke dette prioritert. Lite kunnskap, insulinmangel, manglende testutstyr og mye feildiagnostiseringer er noen av utfordringene det zambiske helsevesenet står overfor. Mange pasienter dør før de har fått diagnose.
I 1921 ble insulinet oppdaget, men fremdeles er det mange i verden som dør fordi insulin ikke er tilgjengelig. Dette gjelder spesielt i Afrika, der hovedgrunnene til den dårlige tilgangen til insulin blir oppgitt å være at det er for dyrt, problemer med distribusjonen og transport, og at det insulinet som finnes er av dårlig kvalitet.
Norges Diabetesforbund er en uavhengig interesseorganisasjon for folk som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Forbundet ble stiftet i 1948 og har nå over 39 000 medlemmer. Diabetesforbundet skal være et kompetansesenter for diabetes med nasjonal og internasjonal viten om diabetes, informasjon, opplæring og forskning. Landsmøtet gav i høst et rungende ”ja” til at de ønsker å engasjere seg i diabetesarbeid i sør.
Døvblind
Mange kjenner den gripende historien om døvblinde Helen Keller fra USA og det arbeidet hun gjorde for blinde og døvblinde over hele verden. Mindre kjent er det at en av de første i verden som var døvblind fra barneårene og som lærte et språk og kunne fungere som andre, var norske Ragnhild Kåta. Kåta ble født under fattige kår i Norge i 1873. En lærer fattet interesse for Kåtas historie og fikk trykket den i Verdens Gang. Gjennom veldighet fra folk som ble grepet av hennes historie fikk hun utdanning ved Hamar Institutt for Døve. Dette var så nytt og unikt på den tiden av det ble kjent utover Norges grenser og Helen Kellers lærer reiste til Norge for å finne mer ut om Kåtas erfaringer til opplæringen av Keller.
Døvblind beskrives som en tilstand som i forskjellige grader kombinerer både hørsels- og synsnedsettelser og fører til en spesiell form for funksjonshemming. Det å være døvblind innebærer ofte en sterk grad av isolasjon fra samfunnet rundt. Døvblinde har store utfordringer i forhold til kommunikasjon, tilgang på informasjon og til å bevege seg rundt i samfunnet.
Braille (punktskrift), tegnspråk, spesialbriller, forskjellig hørselshjelpemidler og dataprogrammer er noen av kommunikasjonsmetodene døvblinde i dag benytter seg av.
Døvblinde i sør
Som en liten gruppe faller døvblinde lett utenfor prioriteringene til regjeringer i land i sør, og ”drukner” ofte også innen organisasjoner for døve og blinde. Foreningen Norges Døvblinde mener de fleste døvblinde i sør ikke oppnår et likeverdig liv med kontroll over eget liv og egne valg, og med begrenset kontaktmuligheter med andre døvblinde.
Det er liten tilgang til offentlig statistikk over døvblindhet i sør, men det er klart at døvblinde i fattige land ofte har begrenset eller liten tilgang til tiltak og tjenester som muliggjør likeverdig og selvstendig samfunnsdeltakelse. Spesielt viktig er opplæring i bruk av ulike kommunikasjonsformer, oppbygging av tolk- og ledsagertjenester, og tilpasning av utdanning for døvblinde med sikte på å leve et selvstendig liv.
Foreningen Norges Døvblinde ble opprettet i 1957 og kjemper aktivt ut fra prinsippet om at alle mennesker er likeverdige, og arbeider for døvblinde og syns- og hørselshemmedes rett til full deltakelse og like rettigheter på alle områder i samfunnet.
Artikkelen sto i Atlas-nytt nr. 4 2006
Les pdf-utgaven av Atlas-nytt nr. 4 2006
Abonnement på Atlas-nytt er gratis! Oppgi navn og adresse til Camilla Stabell på e-post camilla.stabell@atlas-alliansen.no.
