Klaseammunisjon må forbys
"Norge tar nå initiativ til en prosess som kan føre fram til et forbud mot denne type ammunisjon, som fører til meget store sivile lidelser under og etter kriger", skriver Utenriksminister Jonas Gahr Støre i et innlegg i Aftenposten 18. november 2006.
Av Jonas Gahr Støre, Aftenposten 18. november 2006
Klaseammunisjon må forbys
Norge tar nå initiativ til en prosess som kan føre fram til et forbud mot denne type ammunisjon, som fører til meget store sivile lidelser under og etter kriger. Dette må vi ta på alvor. Dette må vi gjøre noe med.
Regjeringens arbeid for et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon går nå inn i en ny fase. Diskusjonen under tilsynskonferansen for FN-konvensjonen om inhumane våpen ga som ventet ikke noe resultat. Konferansen i Genève ble avsluttet i går uten enighet om et mandat for forhandlinger om klaseammunisjon.
Vi beklager dette, men er samtidig glad for at oppslutningen øker for et forbud. Et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon som har uakseptable skadevirkninger er helt nødvendig. Bare for noen måneder siden var det vanskelig å snakke om dette temaet i internasjonale fora. Det er gledelig at mange land nå er opptatt av spørsmålet og ønsker å gjøre noe med det.
Brudd med folkeretten
Klaseammunisjon omfatter alle typer land- og luftleverte sprengladninger med mer enn ett sprenglegeme. Det humanitære konsekvensene er store. Udetonerte blindgjengere dreper og lemlester uskyldige sivile, for eksempel i Laos, Afghanistan, Libanon og Serbia, lenge etter at de væpnede konfliktene er over. Mange av dagens typer er også svært upresise i bruk, noe som medfører brudd med folkerettens krav om å skille mellom sivile og stridende.
For ti år siden samarbeidet vi med en håndfull land, Røde Kors og Den internasjonale minekampanjen for et forbud mot landminer utenfor det etablerte nedrustingssystemet. Nå er tiden kommet for å gjøre noe tilsvarende med klaseammunisjon.
I Soria Moria-erklæringen forpliktet Regjeringen seg til å arbeide for et internasjonalt forbud mot klasebomber. Siden vi kom til makten har vi arbeidet systematisk for å legge et robust grunnlag for et internasjonalt initiativ, både i Norge og internasjonalt. I dette arbeidet har norske frivillige organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp spilt en betydelig rolle, både ved å sette problemet på den politiske dagsorden og fordi de sitter på en unik kunnskap og kompetanse om feltet.
Det internasjonale samfunnet har diskutert mulige tiltak for å redusere de humanitære konsekvensene av klaseammunisjon i mer enn fem år, innenfor rammen av FN-konvensjonen om inhumane våpen. Vi ønsker ikke å slå oss til ro med at det ikke var mulig å komme frem til enighet innenfor FN. Vi må nå bruke den politiske viljen som er til stede i mange land. Vi kan ikke la oss diktere av noen få land som av ulike grunner ikke ser seg tjent med en internasjonal avtale.
Norge vil derfor innkalle til et internasjonalt møte i Oslo for å diskutere hvordan vi kan bygge en bredest mulig koalisjon for å få på plass en avtale. Norge vil på denne måten ta ansvar for å lede prosessen mot effektive og relevante tiltak for å stanse bruken av klaseammunisjon. Målet er at slike våpen ikke lenger skal være en trussel mot sivile, under og etter væpnede konflikter.
Det er verken humanitært nødvendig, militært akseptabelt eller politisk realistisk å totalforby alle typer klaseammunisjon. Et av de første spørsmålene som vi må avklare er hvilke typer som skal forbys. Det er også viktig å få avklart hva et forbud skal omfatte. Fra norsk side tenker vi oss at et forbud må omfatte både produksjon, bruk, lagring og overførsel. Vi kan for eksempel ikke risikere at de som i dag sitter på store lagre av slike våpen dumper sine beholdninger til utviklingslandene eller at de havner i hendene på ikke-statlige aktører. En internasjonal avtale må derfor også inneholde bestemmelser om ødeleggelse av de våpen som skal forbys.
Felles plattform
Vi håper at de land og internasjonale organisasjoner som kommer til Oslo kan bli enig om en felles plattform som inneholder alle disse elementene. Norge kan ikke få til et effektivt forbud alene. Vi vil samarbeide med de frivillige organisasjonene og det sivile samfunn. Selv om vi har ulike roller har vi den samme målsettingen. Det er derfor viktig å forene kreftene. Vi vet at det vil ta lang tid før en avtale er på plass. Og det vil ta enda lenger tid før en avtale blir fullt ut iverksatt. Det haster derfor med å komme i gang.
Les også Utenriksministerens pressemelding: Norge tar initiativ til klaseforbud.
Les Atlas-alliansens brev til Forsvarsministeren vedrørende klasebomber.
Publisert 27.11.06
