Går for et internasjonalt forbud av klasebomber innen 2008

Den norske Regjeringen, med utenriksminister Jonas Gahr Støre i spissen, har tatt initiativ til å jobbe fram et internasjonalt forbud mot klasebomber. 49 land var i februar samlet i Oslo for å diskutere et mulig forbud. Hele 46 land forpliktet seg til å framforhandle en internasjonal avtale som forbyr klasebomber innen 2008.

Av Camilla Stabell

Bruken av klasebomber i Libanon i 2006 var en sterk påminner for det internasjonale samfunn om de enorme sivile ødeleggelsene klasebomber fører til. Det er estimert at mer en 1 million ueksploderte subammunisjoner fra klasebomber ligger igjen i Libanon. Siden slutten av krisen med Israel sommeren 2006, har 214 mennesker blitt drept av klasebomber, hvorav 184 var sivile (Handicap International).

Et humanitært spørsmål
I et innlegg i Aftenposten 18. november i fjor skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre om initiativet den norske Regjeringen har tatt overfor det internasjonale samfunn. ”Dette må vi ta på alvor. Dette må vi gjøre noe med” skriver Støre og viser til de store sivile lidelsene klasebomber skaper under og etter kriger.
– Vi har fått etablert at klasevåpen er et humanitært spørsmål, og ikke et spørsmål om nedrustning. Det gav oss vindu for den nasjonale prosessen som nå pågår, forteller Anette Abelsen, seniorrådgiver i Seksjon for humanitære spørsmål i Utenriksdepartementet.

Oslo-møtet en suksess
– Vi er kjempefornøyde med utfallet av Oslo-konferansen i februar. 49 land møtte på Soria Moria i Oslo. Alle med unntak av tre land støttet en felles erklæring om at de skal jobbe mot et internasjonalt forbud mot klasebomber. Det var et resultat som gav oss akkurat det utgangspunktet vi trenger, sier Abelsen.

Erfaringer fra Minekonvensjonen
I år er det 10 år siden Minekonvensjonen ble vedtatt i FN. Arbeidet med å få til et internasjonalt forbud den gangen gikk i rekordfart. Et år etter at arbeidet startet, var konvensjonen et faktum.
Ambisjonen om å få på plass en konvensjon mot klasebomber er derfor stor.
– Deadline er 2008, sier Abelsen.
Landene som nå har forpliktet seg til å jobbe for et forbud, skal møtes igjen i mai, denne gang i Peru.
– Avtalen om forbud mot klasebomber vil bruke erfaringer fra Minekonvensjonen som et rammeverk. Støtte til ofre blir, som i Minekonvensjonen, en del av avtalen, sier Abelsen.

FAKTA
Hva er klaseammunisjon?

Klaseammunisjon består av en beholder (bombe, rakett, granat, dispenser) som enten slippes fra fly eller skytes opp fra bakken, og som inneholder inntil flere hundre subammunisjoner, eller småbomber. Beholderen åpner seg i luften og sprer ut småbombene. Småbombene er på størrelse med en brusboks
Klaseammunisjon spres over store områder og er vanskelig å målrette, noe som gjør de spesielt farlige når de brukes i nærheten av områder med sivile
Klaseammunisjon har en høy feilrate, vanligvis mellom 5 og 20 prosent. Dette resulterer i et stort antall blindgjengere, som får samme effekt som miner
Av alle typer eksplosive krigsetterlatenskaper utgjør klaseammunisjon den største trusselen. Klaseammunisjon forårsaker større skader blant sivile og flere døde enn alle andre ueksploderte krigsetterlatenskaper
Klaseammunisjon har blitt brukt i 23 land
34 land produserer klaseammunisjon og 70 land har klaseammunisjon på lager

Kilder: Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, CMC

Fra Atlas-nytt 1 2007
Publisert 23.04.07