Funksjonshemmede utestengt fra krisehjelp
Den internasjonale Røde Kors føderasjonen har nylig publisert World Disasters Report 2007. Årets rapport fokuserer på diskriminering og dokumenterer blant annet at katastrofer og konflikter både bidrar til at mennesker får funksjonsnedsettelser samt at funksjonshemmede diskrimineres og ignoreres når krisehjelpen kommer.
Av Trine Riis-Hansen, rådgiver i Atlas-alliansen
Hvorfor er funksjonshemmede særlig utsatt for diskriminering i kriser og katastrofer? Vann, sanitærforhold, mat, husly er det de fleste ofre for konflikt og katastrofer behøver i en periode. Dette er naturligvis også tilfelle for mennesker med funksjonsnedsettelser. Allikevel dokumenteres det fra flere kilder at mange funksjonshemmede ikke mottar slik hjelp under og etter kriser. Usynlighet er et avgjørende stikkord. Når funksjonshemmede ikke er synlige i samfunnet grunnet stigmatisering generelt, blir de heller ikke synlige i kaotiske og uoversiktelige konflikter og situasjoner. Etter Tsunami-katastrofen i 2004 kunne Leonard Cheshire International dokumentere at funksjonshemmede i Andhra Pradesh i India ikke var representert blant de som fikk katastrofehjelp fra staten og frivillige organisasjoner. Dersom man ikke var registrert og hadde identifikasjonspapirene i orden slik tilfellet var for mange funksjonshemmede, ”eksisterte” man dermed ikke og fikk ikke hjelp.
Den stigmatiseringen som skjer overfor mange funksjonshemmede i flere land, gir seg grusomme utslag i krig og katastrofer. På Sri Lanka leser vi i rapporten at mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser ble etterlatt når resten av lokalsamfunnene flyktet etter Tsumanien i 2004, og fra Sri Lanka rapporteres det at barn med funksjonshemmede ble forlatt av sine familier under konflikten.
I andre områder viser det seg at fysiske barrierer som bidrar til å ekskludere funksjonshemmede mennesker. Studier fra Bangladesh viser at de aller fleste nødhjelpsprogrammer ikke har mekanismer som kan identifiser mennesker med funksjonsnedsettelser, og resultatet blir katastrofalt når mange ikke har fysisk mulighet til selv å stille seg i endeløse køer for utdeling av livsnødvendig hjelp eller har noen til å bistå seg med dette i en kaotisk situasjon.
Det viser seg også at leirer som settes opp for internt fordrevne under kriser og konflikter, overhodet ikke er tilpasset funksjonshemmede og andre som har spesielle behov som gravide, eldre, små barn eller kvinner generelt. Den samme studien fra Bangladesh viser til at funksjonshemmede for eksempel har store vansker med å benytte de midlertidige vann og sanitærfasilitetene.
Katastrofer skaper funksjonsnedsettelser
Fra Bangladesh er det dokumentert at dårlige hygieniske forhold har bidratt til døvhet blant mange barn. Når primærhelsetjenester bryter sammen, kan små ting som infiserte myggestikk, malaria eller mangel på medisiner til kronisk syke bli katastrofale.
Hvordan kan diskrimineringen unngås?
World Disasters Report 2007 viser til at bevisstgjøring er helt avgjørende for å unngå ekskludering og diskriminering. Funksjonshemmede må få delta på risikoundervisning i områder som er spesielt utsatt for naturkatastrofer som jordskjelv og oversvømmelser. Myndigheter og frivillige organisasjoner må trenes i å identifisere mennesker med funksjonsnedsettelser og gjøre sin informasjon tilgjengelig, for eksempel for døve og synshemmede. Midlertidige leirer som settes opp for å gi husly og beskyttelse, må sørge for en infrastruktur som er tilgjengelig for alle – og da særlig vann og sanitærforholdene. Generell holdingsarbeid overfor lokalsamfunn og familier er avgjørende for at funksjonshemmede ikke overlates til seg selv i konflikter og kriser.
Foto: Gøril Trondsen Booth
Publisert 21.02.08
