- Jeg er redd politiet nå

Hundrevis av uskyldige sivile skades årlig av et ekstremt voldelig kenyansk politi. Politiet står bak 311 av 358 torturtilfeller. Beth ble lemlestet for livet.

HELLE C. AARNES (tekst og foto)
Helleaarnes@yahoo.no
Nairobi, Kenya

-Jeg er redd politiet nå
Beth Wanjiku er en liten jente i en stor rullestol. Hun var 16 år og på vei for å kjøpe poteter for mamma da hun ble skutt i ryggen av politiet. De siktet på en tyv, de traff Beth. To dager tidligere var ungjenta kommet til Nairobi for å feire jul med moren. Hun hadde akkurat bestått eksamen, og gledet seg til å begynne på gymnaset. Kulen traff Beths ryggrad. I dag er hun lam i beina, lenket til rullestolen og har et stort, vondt sittesår på ryggen. Det hender hun tisser på seg, fordi hun ikke kan kontrollere blæren.

45 torturert til døde
Politiet i Kenya er kjent som notorisk korrupt og voldelig. Så godt som hver eneste dag rapporterer avisene om drap begått av politiet, på gaten, hjemme – eller i arresten. Bare fantasien setter grenser for mishandlings-metodene: spark, slag med våpen og såkalt stumpe gjenstander er vanlig. Andre forteller at de er nektet søvn og vann, forsøkt kvelt, bundet, eller etterlatt på celler fulle av vann.
Minst 358 mennesker ble torturert i Kenya i 2003. 45 personer ble torturert til døde, og en tredjedel av torturofrene var barn under 18 år. Det aller yngste offeret var en to og et halvt år gammel gutt. Og det er det ekstremt voldelige politiet som sto bak 311, eller 87 prosent, av torturtilfellene.
Dette kommer fram i en rapport fra Independent Medico-Legal Unit (IMLU), en menneskerettighetsorganisasjon startet av den norske, Nairobi-baserte legen Ling Merete Kituyi. Ingen har dokumentert flere torturtilfeller i Kenya enn IMLU.

Våknet på likhuset
-Jeg våknet av enorme smerter. Det var mørkt, og da jeg følte meg rundt, kjente jeg bare mange kalde kropper. Ingen svarte da jeg ropte, og de hadde tatt alle klærne mine. Jeg var veldig redd, sier Michael Njoroge Kamau (20).
Gategutten har to tomme krater der øynene skulle ha vært. Han er blind. Det ble resultatet av at han ble skutt i hodet på kloss hold av en politimann i Nairobi sentrum i november 2003.
Noen dumpet Njoroge på hoved-gravplassen, men da arbeiderne der oppdaget at han ikke var død, tok de ham til sykehuset, der legene akkurat hadde rukket å operere ut øyet hans da han igjen ble fjernet av av politiet. De holdt ham arrestert i tre uker. Fordi han ble nektet legehjelp, ble det ene øyet som fremdeles kunne se, så infisert at også det måtte fjernes. Føerst da media omtalte saken, fikk han vite at han var mistenkt for å ha prøvd å stjele politimannens mobiltelefon. Uten rettssak ble han holdt fengslet i ni måneder. Så ble saken henlagt på grunn av mangel på bevis. 
- Det var hardt i fengselet. Jeg måtte bytte bort maten min for at noen skulle vaske klær, sier Michael Njoroge stille. 
Michael var familiens eneste inntektskilde, men kan ikke lenger jobbe. Søsteren tjener noe penger på strøjobber, men bruker mesteparten av tiden som hjelp for broren. Mat til seg og Njoroges tre år gamle sønn tigger de hos naboer.

Ingen rettigheter
Ti prosent av Kenyas befolkning har fysiske eller psykiske funksjonshemminger, i følge Verdens Helseorganisasjon. 60 prosent lever under fattigdomsgrensen. Trygdeordninger og tilpasset skolegang, arbeidsforhold, hjelpemidler og kommunikasjonsmidler er en utopi. Millioner ekskluderes dermed fra skole og arbeidsliv, og dømmes til fattigdom og fornedrelse. Selv i Kenya, et relativt velutviklet samfunn i afrikansk målestokk, er funksjonshemminger fremdeles tabu. Gruppen mangler allerede fundamentale rettigheter, og blir spesielt sårbare for hiv/aids og fattigdom.

Seksuell vold
- Seksuell vold, som voldtekter, kastraksjoner og slag mot penis med jernstenger, er veldig vanlig, forteller Moses Chege i IMLU.
16 prosent av torturtilfellene er kvinner, men ”bare” to av 45 drepte er kvinner. Det antas likevel at mange kvinner aldri våger å anmelde tortur. 
Beth Wanjikus mor Jancita Muthoni er sint fordi ingenting skjer med politiet som kvestet datteren hennes. Hun kan ikke engang gå på do alene.
- Politiet har ødelagt Beths fremtid. Hun er avhengig av hjelp til alt, sier moren.
- Jeg er så redd for politiet nå. Og når jeg hører skyting, prøver jeg å løpe. Men jeg bare faller, sier Beth.

Ingen noensinne dømt
- Staten gjør ingenting for å straffe dem som utfører tortur og drap. På denne måten sier de indirekte at gjerningsmennene ikke vil bli straffet. Det finnes sjelden beviser for at disse er skyldige, og selv eventuelt kriminelle har rett på rettssak, ikke bare bli henrettet på gaten, sier Moses Chege.
Ingen er noensinne dømt for tortur i Kenya, til tross for at tortur har vært vidt utbredt helt siden frigjøringen i 1963. Syv år etter at Kenya ratifiserte FNs Convention against Torture, er tortur fremdeles ikke definert i kenyanske lover. Dette gjør det vanskelig å forfølge sakene.
En spesialutsending fra FN beskrev i 1999 tortursituasjonen i Kenya som “systematisk og svært utspredt”. I følge Amnesty International brukes tortur i 130 land, og brukes hardnakket i 70 av dem.