Fikk sin første hvite stokk som 60-åring
To verdener møtes når svaksynte Torunn Gaarder fra Vestby overrekker den hvite stokken sin til Armando Dai. Et enkelt hjelpemiddel som gjør den blinde mannen fra Mosambik tryggere i en hard hverdag.
Tekst og foto: Gunnar Omsted
En litt eldre afrikansk mann kommer smilende mot oss. Håret hans er velfrisert, han har en lys, gråblå skjorte som er pent kneppet igjen i halsen. Skjorten er slitt, og dekket av det tynne laget med fint, lyserødt støv som ligger som et lett slør over det meste rundt oss. Armando Dai er elegant på en særegen måte. Autoritær, selv om han knapt måler 150 cm over bakken. Bredskuldret og rank som en bjelke i ryggen. I hånden holder han en hvit stokk, et internasjonalt symbol på at brukeren er blind eller sterkt svaksynt.
Svaksynte Torunn Gaarder fra Vestby overrekker den hvite stokken sin til blinde Armando fra Mosambik. De er begge synshemmede, men representerer likevel to vidt forskjellige verdener.
To verdener
For kort tid siden lå den hvite stokken i hånda til norske Torunn Gaarder. Selv er hun sterkt svaksynt, bruker førerhund, hvit stokk og sitter i sentralstyret i Norges Blindeforbund. Bor på Vestby i Akershus. En ganske annen verden enn den til Armando. Men i dag står hun ved siden av ham, i forgården til det mosambikiske blindeforbundet (ACAMO) sitt hovedkvarter i den lille innlandsbyen Chimoio i Mosambik. Hun smiler og tørker tårer om hverandre etter det sterke møtet med Armando.
For kort tid siden lå den hvite stokken i hånda til norske Torunn Gaarder. Selv er hun sterkt svaksynt, bruker førerhund, hvit stokk og sitter i sentralstyret i Norges Blindeforbund. Bor på Vestby i Akershus. En ganske annen verden enn den til Armando. Men i dag står hun ved siden av ham, i forgården til det mosambikiske blindeforbundet (ACAMO) sitt hovedkvarter i den lille innlandsbyen Chimoio i Mosambik. Hun smiler og tørker tårer om hverandre etter det sterke møtet med Armando.
– Han har aldri eid en hvit stokk, og tidligere brukt kjepper eller kosteskaft for å orientere seg. Det var en utrolig sterk opplevelse for meg å kunne gi ham stokken min. Det var et minne for livet, sier Torunn, som er i Mosambik for å se på Blindeforbundets øyeprosjekter.
Fattigdom og funksjonsnedsettelser
Armando lider av det som kalles uklarheter i hornhinnen. Det venstre øyet er sammenklappet og helt blindt. På det høyre har han så vidt litt syn igjen. Årsaken til øyesykdommer som dette, er ofte infeksjon i hornhinnen. I mange tilfeller kan infeksjoner behandles dersom man får øyedråper som renser øyet. Setter infeksjonen seg i det ene øyet, kan det nå det andre også. Resultatet er ofte blindhet.
Armando lider av det som kalles uklarheter i hornhinnen. Det venstre øyet er sammenklappet og helt blindt. På det høyre har han så vidt litt syn igjen. Årsaken til øyesykdommer som dette, er ofte infeksjon i hornhinnen. I mange tilfeller kan infeksjoner behandles dersom man får øyedråper som renser øyet. Setter infeksjonen seg i det ene øyet, kan det nå det andre også. Resultatet er ofte blindhet.
Selv vet ikke Armando så mye om årsaken til sitt synstap. Men for svært mange som rammes av sykdommer som den til Armando, kunne en kapsel A-vitamin i barndommen eller noen øyedråper mot infeksjon ha bidratt til at synstapet hadde vært unngått. Drøyt 60 øre koster slike øyedråper. Problemet er bare at de er vanskelige å oppdrive her i Mosambik.
Armando lider av det som kalles uklarheter i hornhinnen. Det venstre øyet er sammenklappet og helt blindt.
I utviklingsland står utfordringene på rekke og rad for funksjonshemmede som Armando. Blinde og svaksynte havner ofte på samfunnets nederste hylle. Som regel er de fattige og marginaliserte, og får ikke engang tilgang til sosiale ordninger. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom funksjonsnedsettelser og fattigdom.
For Armando og de andre synshemmede mennene, kvinnene og barna på ACAMO sitt hovedkvarter i Chimoio, er situasjonen heldigvis annerledes. De voksne jobber, mens barna går på skole og lærer seg blant annet punktskrift.
Lager matter
Armando var over femti da han begynte å jobbe på ACAMO-senteret i 2001. Her er han en viktig person, en ressurs. I snart ti år har han lært andre synshemmede kvinner og menn å lage stråmatter som senere selges på det lokale markedet. Det er jobben hans, og han er i flink i den. Et lite, mørkt romt utgjør arbeidsplassen. Veggene er hvitmalte og rene, men sollyset som presser seg vei gjennom det lille, glassløse vinduet,.I et hjørne ligger en stor haug sisal, materialet som brukes i de slitesterke mattene.
Armando var over femti da han begynte å jobbe på ACAMO-senteret i 2001. Her er han en viktig person, en ressurs. I snart ti år har han lært andre synshemmede kvinner og menn å lage stråmatter som senere selges på det lokale markedet. Det er jobben hans, og han er i flink i den. Et lite, mørkt romt utgjør arbeidsplassen. Veggene er hvitmalte og rene, men sollyset som presser seg vei gjennom det lille, glassløse vinduet,.I et hjørne ligger en stor haug sisal, materialet som brukes i de slitesterke mattene.
– Her inne lager vi som regel tre matter om dagen. Men vi lager også store gulvtepper som selges på markedet. Disse er vanskeligere å lage, og tar oss omtrent en uke. Stråmattene selges for 250 meticais (omkring 50 kroner), forklarer Armando.
Torunn inspiserer mattene med hendene, lar seg imponere over hva de får til her på senteret. Hun mener vi nordmenn kan lære mye om hvordan man kan få til mye med få ressurser.
– De mangler så mye som vi ser på som helt nødvendig. Men her på senteret har de noe å gå til, og den gleden de viser over å få være her på senteret, er helt ubeskrivelig, sier Torunn.
I dette rommet jobber opptil tolv synshemmede kvinner og menn med å lage stråmatter som senere selges på det lokale markedet.
En viktig markering
På ACAMO-senteret er det ekstra folksomt i dag. Den lille gårdsplassen er full av unger som leker, danser, hopper og synger og gjør seg til for kameraet. De seende barna, de som er barn av synshemmede mødre som jobber på senteret, gjør store øyne når de ser seg selv på den lille skjermen på digitalkameraet til fotografen. Også mødrene danser og synger. De gjør seg klare til høstens store sammenkomst. Den 15. oktober arrangeres nemlig Den hvite stokkens dag, eller Tilgjengelighetsdagen som vi kaller den på norsk. Det er lett å se at det er en stor begivenhet for Armando og de andre.
På ACAMO-senteret er det ekstra folksomt i dag. Den lille gårdsplassen er full av unger som leker, danser, hopper og synger og gjør seg til for kameraet. De seende barna, de som er barn av synshemmede mødre som jobber på senteret, gjør store øyne når de ser seg selv på den lille skjermen på digitalkameraet til fotografen. Også mødrene danser og synger. De gjør seg klare til høstens store sammenkomst. Den 15. oktober arrangeres nemlig Den hvite stokkens dag, eller Tilgjengelighetsdagen som vi kaller den på norsk. Det er lett å se at det er en stor begivenhet for Armando og de andre.
Av et titalls barn, kvinner og menn som jobber og studerer ved senteret, er det nå i hvert fall én person som faktisk eier en hvit stokk. Torunn og Armando gir hverandre en stor klem. De møtes neppe igjen, men begge vil huske møtet for resten av livet.
På ACAMO-senteret møter vi også den blinde tolvåringen Tito, en av de få som snakker engelsk. Sammen med andre synshemmede barn lærer Tito å lese, og får opplæring i brailles, det internasjonale navnet for punktskrift. Gjennom utdanningen gis barna en bedre sjanse til senere å skaffe seg et arbeid og delta i samfunnet.
Blinde i Mosambik:
- Av 22 millioner innbyggere, finnes det 721 000 synshemmede i Mosambik. Rundt 180 000 av disse er blinde.
- 80 prosent av all blindhet i Mosambik kunne vært forebygget eller behandlet.
- Hiv/aids er et svært alvorlig problem i Mosambik. På grunn av mangelfull utdannelse, informasjon og ekstrem fattigdom, er blinde og svaksynte (spesielt kvinner) svært utsatt for å bli smittet. Undersøkelser viser at så mange som 30 prosent av alle synshemmede i Mosambik har hiv/aids.
Norges Blindeforbund i Mosambik:
Blindeforbundet konsentrerer sin bistandsinnsats innenfor tre hovedsatsingsområder i Mosambik:
Blindeforbundet konsentrerer sin bistandsinnsats innenfor tre hovedsatsingsområder i Mosambik:
- Etablering og styrking av den nasjonale blindeorganisasjonen
- Rehabiliteringsprosjekter
- Forebygging og behandling av blindhet
