Ny jobb, ny framtid

For blinde i Laos er rettighetsbygging og arbeid langt på vei samme sak.

Tekst og foto: Alf Berg

Det er vanskelig å forestille seg noen som setter mer pris på jobben sin enn Phitsamai Keobousasone. Hun jobber tolvtimersdager, ofte i kvelende hete. Til tider er arbeidet fysisk krevende også – hun er massør i Laos.

For Phitsamai og mannen Phetsamone er arbeid nemlig ikke noen selvfølgelighet – da de startet massasjesalongen sin i Vientiane for fire år siden, var det starten på deres første yrkeskarriere – paret midt i tredveårene hadde aldri hatt noen jobb.

- At blinde står uten arbeid er helt vanlig i Laos, forklarer Phitsamai. – Det er tøft nok for folk uten synshemminger å få arbeid. Å prioritere utdanning eller yrkesopplæring for blinde er sjelden noe tema for en familie.

Resultatet er at blinde gjerne er til dobbel byrde:

- Det er problematisk at blinde ikke kan bidra til sitt eget hushold. Men i tillegg er de en ekstra økonomisk byrde for familien. De trenger hjelp til alle de mest dagligdagse aktiviteter. Og mange familier mangler kunnskap – de vet lite om hva som skal til for å gjøre hverdagen enklere for både den blinde og familien for øvrig. Vi som er blinde blir gjerne sittende uvirksomme, og har vanskelig for å bevege oss fritt.

Arbeidsopplæring ble redningen for Phitsamai. Laos Association of the Blind (LAB) ga dem muligheten til å ta et jobbkurs – i løpet av et halvår i 2003 gikk Phitsamai fra en tilstand som økonomisk byrde til å bli sine foreldres største ressurs. Fra en liten landsby i sør-Laos reiste hun til Vientiane for å ta massasje-kurset og har blitt der siden. Og massasjen virker – bare spør Phitsamais pasienter:

- Stress er en del av hverdagen, sier Sonelai Savatphai, hun ligger på en av madrassene inne på Phitsamais betonggulv. – Mange opplever at de får knuter i skuldre og nakker, og man trenger noen med skikkelig kompetanse for å sørge for at det blir bedre. Jeg hadde prøvd andre massører, men nakken min ble først bra da jeg begynte å komme hit. Klinikken til Phitsamai ble anbefalt meg av en venninne, og den anbefalingen har jeg gitt videre til mange.

Høyt ambisjonsnivå

- “Våre” massører er blant de aller beste der ute, sier Pratya Wimanrat. Pratya har ledet LABs yrkesopplæringsprosjekter i Laos helt fra begynnelsen. At organisasjonen har satset tungt på akkurat massasje har en sammenheng med kompetansenivået i Laos.

- “Alle” går til massører i Laos, det er vel ett av de landene i verden hvor det er den mest vanlige terapiformen. Men derfor er det også mange i bransjen som ikke vet hva de driver med – ofte begynner folk å jobbe uten noen opplæring i det hele tatt. Dette gir de blinde massørene et fortrinn.

Å påvirke myndighetene i Laos er ikke enkelt – en byråkratisk ettpartistat har ofte klare meninger om hvordan strategier best bør utformes, og LABs aktiviteter er underlagt kontroll av departementet for helse og sosial velferd. Å styrke blinde som sårbar gruppe kan være en kreativ øvelse.

- Vårt samarbeid med departementet er godt – en av våre største markeringer ble gjort sammen med dem da vi hadde en “hvit stokk”-mars gjennom hovedstaden for noen år siden. For mange laoter, selv her i hovedstaden, var synet av blinde og de hvite stokkene deres et nytt syn, mange blinde blir jo gjemt vekk og neglisjert i vårt samfunn. På bygda er det nokså vanlig å tro at det å få et barn som ikke kan se, er en slags straff fra Gud. Det kan være stor skam forbundet med dette, og resultatet er at mange barn bare sitter hjemme uten noen former for stimuli.

Dette er problemets “catch 22” – mange foreldre skjermer barna sine fra verden rundt. Dermed gjør manglende stimuli, skolegang og evne til å bevege seg rundt på egen hånd problemet verre for familien – de blinde familiemedlemmene føler seg enda mer tilsidesatt, og stigmaet blir større.

- Blinde må ut i verden akkurat som andre, bare sånn normaliseres deres liv, og bare på den måten kan lokalsamfunnene deres oppleve dem som en ressurs. I LAB holder vi såkalte M&O-kurs (Mobilitet og Orientering), grunnleggende kurs i hvordan blinde kan manøvrere seg rundt i sitt nærmiljø med stokk.

Men blindes ferdigheter kan altså best demonstreres gjennom blindes arbeid:

- Blindes yrkesinnsats er selvfølgelig det beste eksempelet på deres ressurser, og den beste måten å skape holdningsendringer på. Derfor er yrkesaktive blinde den beste formen for påvirkningsarbeid vi kan drive med. Da vi planla yrkesprogrammene våre tok vi hensyn til dette – vi ønsket å gi muligheten til blinde om å yte på samme nivå - eller høyere - enn andre i samme yrke. Vi ville dessuten at de skulle ha et yrke med stor kontaktflate, stort potensiale for nettverksbygging. Til dags dato har vi utdannet 160 massører fra hele Laos, og hver av disse har flere hundre kunder. Ta med i beregningen at de kan gjøre folk med psykosomatiske lidelser friske, noe få andre massører i Laos kan – så er det lett å forstå at dette fører til veldig store holdningsendringer blant folk.

Påvirkning likevel

LAB er involvert i påvirkningsarbeid på flere fronter – særlig dreier det seg om utdanning og sosial inkludering. Pratya nevner for eksempel at det er mer rimelig at prosjektene som håndterer blindeutdanning er underlagt utdanningsdepartementet og ikke helsedepartementet, som i dag. LAB har samtaler med departementene om særrettigheter for blinde, bedre utdanning, opplæring i blindespråk og generelt arbeid med bevissthetsheving i statlig regi. Det er en ensom kamp, for ingen andre av de store organisasjonene har en særskilt fokus på blinde som sårbar gruppe. Det finnes fortsatt provinser der det ikke finnes en eneste skole tilpasset blinde. Mange av rettighetene er på plass lovmessig, men det mangler ofte på budsjettene.

- Alt dette er viktig, men massasjeprogrammene våre er kanskje det vi er mest fornøyd med, for både rekkevidden og holdningsendringene er så store, forklarer Pratya. – Dette er ikke signaler vi bare får fra våre uteksaminerte elever, vi får tilbakemeldinger fra pasienter hele tiden som sier at de har fått hjelp fra klinikkene som de ikke har vært i nærheten av hos andre massasjesalonger.

 - For meg og mannen min er det et helt nytt liv, slår Phitsamai fast. – Du kan selv tenke deg – fra å være et fullt voksent menneske som er avhengig av andres hjelp, har vi blitt helt uavhengige. Ikke bare det – vi hjelper våre familier økonomisk, slik de pleide å hjelpe oss. I tillegg kommer det sosiale, vi har fått så mange venner gjennom dette her. Dessuten traff vi jo hverandre på blindesenteret. Det er rett og slett et mye bedre liv enn før.

Nye massører underveis

Det er dette inntrykket som sitter igjen etter et besøk hos LAB. Arbeidet på myndighetsnivå er viktig, men de konkrete resultatene av yrkesopplæringen er det aller mest tydelige.

På LABs senter er nye massører i ferd med å bli utdannet. Mens halve studentmassen ligger spredd ut over madrasser på gulvet, sitter de andre på oversiden og knar dem. Doua Vanhmai har kommet helt fra den nordlige Xiengkhouang-provinsen: - Jeg skal hjem med det samme jeg er ferdig, for jeg vil begynne å jobbe med en gang. Dette handler om to ting: Å hjelpe folk i landsbyen min, og å tjene penger til familien.