Får verdighet gjennom arbeid

Ofte holdes de hjemme av familiene sine, uten mulighet til skolegang eller et sosialt liv. Men for noen synshemmede laotere har hverdagen tatt en ny og bedre retning.

Tekst og foto: Gunnar Omsted (Norges Blindeforbund)

Phetsamone Bolikhamsay (32) legger den store, kraftige kroppen over den middelaldrende kvinnen på madrassen i det lille, sparsommelig innredete rommet. Det virker som han med full kraft kjører albuen ned i korsryggen hennes, og det er nesten så jeg kjenner en iling nedover min egen rygg. Men kvinnen bare smiler og virker som hun nyter den tilsynelatende brutale behandlingen.

– Laotere er glade i massasje. Selv kommer jeg hit hver tredje dag. Jeg har gått fast til Phetsamone i åtte år. På grunn av ham er jeg blitt kvitt ryggproblemene jeg var plaget av, forteller kvinnen på madrassen, som heter Chantip. 

Straff fra gudene

Når en familie i Laos får et blindt eller svaksynt barn, forklares det ofte som en straff fra gudene. Ifølge tradisjonell buddhistisk tro, er nemlig synshemningen en straff for synder begått i tidligere liv. For å skåne barna, holder familiene dem ofte innen husets fire vegger, noe som fører til at de faller utenfor landsbyens og samfunnets felleskap, blir passive og sosialt og psykisk underutviklet. For Phetsamone var det først da han begynte på massasjeutdanningen hos Det laotiske blindeforbundet (LAB) for omkring ti år siden at livet tok en ny retning.

– Før jeg begynte som massør, bodde jeg hjemme hos foreldrene mine og var lite delaktig i samfunnet. Nå lever jeg mitt eget liv, tjener penger og forsørger meg selv. LAB har gitt meg muligheten til å skaffe et yrke og få et bedre, mer individuelt liv, sier 32-åringen.

På matchende madrasser ved siden av Phetsamone, jobber Souphavanh (34) og Vongsack (29) med hver sin klient. Sammen med ytterligere to andre massører, har de jobbet sammen i åtte år, og ser på seg selv som et bra team. De leier lokale og driver sitt eget senter, og beholder alt de tjener. De har nok av gjester. Arbeidstiden er fra klokken syv om morgenen til åtte om kvelden – og av og til lenger. Når de siste kundene har gått, tar de selv plass på madrassene. Arbeidsplassen er nemlig også deres hjem.

Organisasjon i startgropa

I Norge fikk synshemmede sin egen organisasjon for over hundre år siden. I Laos ble den første organisasjonen for blinde og svaksynte opprettet så sent som i 2005. Norges Blindeforbund begynte å støtte LAB i 2004 og har siden den gang gitt støtte til organisasjonsstyrking, i tillegg til arbeidsrettet rehabilitering – hovedsakelig gjennom opplæring i massasje.

Støtten fra Blindeforbundet har bidratt til at LAB ble offisielt godkjent som organisasjon i 2007 og kan jobbe som interesseorganisasjon for blinde og svaksynte i Laos. LAB har kontor i hovedstaden Vientiane med tilhørende massasjeavdeling der synshemmede får opplæring og praksis. Mange av massørene gjør som Phetsamone og partnerne hans og sparer deler av inntekten og etablerer egen massasjepraksis etter å ha tilegnet seg kunnskap og arbeidserfaring. I tillegg til å lære et inntektsgivende yrke, får de opplæring i å klare hverdagens mange gjøremål. Ved at de blir rehabilitert og får yrkesrettet trening, blir de mer selvstendige og mer selvhjulpne, mener rådgiver Marius Rohdin Karlsen i internasjonal avdeling i Norges Blindeforbund.

– Det betyr uendelig mye for dem som har blitt rehabilitert, fått yrkesopplæring og som nå kan tjene egne penger. Det gjør mye med selvfølelsen å kunne tjene egne penger og, i mange tilfeller, også å kunne sende penger hjem til familien på landsbygda. Det er ganske sterkt; i flere tilfeller er det den blinde massøren som tidligere satt passivisert innen hjemmets fire vegger, uten å kunne bidra og uten mulighet til å gå på skolen, som nå forsørger foreldre og yngre søsken, forteller Karlsen.

Mikrolån

Blinde laotiske kvinner og menn som får rehabilitering, blir også hjulpet i gang som selvstendig næringsdrivende. For 58 år gamle Duean er det geiteoppdrett som har gitt ham verdighet tilbake i livet. I desember 2007 mottok han et lån på 750 000 laotiske kip (omkring 540 kr) gjennom Blindeforbundets bistandsprogram, og gikk til innkjøp av syv geiter. Etter et par år var lånet tilbakebetalt, og i dag forsørger Duean seg selv og kona med inntekten.

– Trenger vi ris eller andre matvarer, selger vi geitekjøttet og kjøper det vi trenger, forteller den værbitte mannen. 

Duean bor i en enkel hytte sammen med kona et stykke utenfor byen Savannakhet. I første etasje, på et enkelt plankegulv rett over bakken, sover geitene. På et tilsvarende spartansk plankegulv som utgjør andre etasje, bor Duean og kona. Det er enkle kår, men de er takknemlige for at de får endene til å møtes. Her er det langt til nærmeste marked, men Duean bytter til seg eller kjøper det de trenger av naboene.

Betales tilbake

Mikrolån er en del av rehabiliteringsarbeidet og tilbys synshemmede som ikke kan kureres gjennom behandling eller øyeoperasjon.

– Det er motiverte kvinner og menn i arbeidsfør alder som kan få slike mikrolån og arbeidsrettet opplæring. Som regel velger man et yrke eller en inntektsgivende aktivitet som den synshemmede allerede har erfaring fra eller kjennskap med, forteller Karlsen i Blindeforbundet.

De aller fleste lånene betales tilbake etter et par år, men det også noen som ikke lykkes. Det kan være mange grunner til dette. Villhunder som tar livet av kyllingene, flomvann som ødelegger en avling, eller rett og slett mangel på kunnskap eller motivasjon.

– Det fantastiske er at omkring tre fjerdedeler av lånene tilbakebetales og at den inntektsgivende aktiviteten forblir bærekraftig og blir en permanent inntektskilde for den blinde eller svaksynte og dens familie. Dette er ikke bare hjelp til en synshemmet familie, som oftest er dette hjelp til selvhjelp for en hel familie, avslutter Karlsen.